– Noen vil ikke merke endringen i frikortordningen så godt. Men grupper som allerede har det vanskelig, vil få det enda verre med denne økningen, sier Stine Vedvik, fagpolitisk ansvarlig i Diabetesforbundet.

Mandag deltok hun i høring i helse- og omsorgskomiteen. Temaet var statsbudsjettet for 2021. Der var ikke Diabetesforbundet alene om å påpeke at frikortendringen vil få negative følger for mange.

Nederst i artikkelen kan du lese det fullstendige skriftlige høringsinnspillet fra Diabetesforbundet

 

Slik er frikortendringen

  • Regjeringen foreslår å endre egenandelstakene. Det er summene du må betale selv før du får frikort på helsetjenester.
  • I dag er egenandelstak 1 (lege, medisinsk utstyr m.m.) på 2460 kroner.
  • Egenandelstak 2 (fysioterapi, tannsykdommer m.m.) er på 2176 kroner.
  • Planen er å slå sammen de to takene. Det ene nye taket skal være på 3183 kroner.
  • Omlag 1 million nordmenn faller inn under bare tak 1. De må dermed betale 723 kroner mer før de får frikort.
  • Omtrent 400 000 nordmenn faller inn under begge takene. De tjener dermed på den nye ordningen.

Les mer her: – Et usolidarisk og uholdbart forslag

Politikerne lyttet ikke

– Den nye ordningen er usolidarisk, og setter sårbare grupper opp mot hverandre med tanke på at den ene gruppen tjener på at den andre gruppen må betale mer. Ettersom flere organisasjoner er imot endringer, håper vi det er gode sjanser for at egenandelstaket blir satt ned, sier Vedvik.

Samtidig påpeker hun at motstanden ikke er noen nyhet for politikerne.

– Vi var bekymret allerede i vår for at dette kunne skje, og flere brukerorganisasjoner spilte inn sine motforestillinger allerede da. Vi ble ikke lyttet til. Politikerne hørte ikke på tilbakemeldingene fra organisasjonene om at dette vil gå ut over allerede sårbare grupper.

Ba om ny diabetesplan ut 2026

Vedvik brukte også store deler av taletiden sin til å snakke om Nasjonal Diabetesplan. Hun la vekt på hvor viktig det er å utvikle en ny plan som kan gjelde fra 2022, når planen for 2017-2021 går ut.

– Vi opplever at planen har bidratt til endringer til det bedre for personer med diabetes. Samtidig utgjør diabetes fremdeles en betydelig del av sykdomsbyrden i Norge. Det er avgjørende med en ny plan for å videreføre det arbeidet som er igangsatt og vurdere nye tiltak vi ser behov for. Vi ber derfor om at nåværende nasjonal diabetesplan evalueres og videreføres i en ny plan fra 2022 til 2026, sa Vedvik i sitt muntlige innlegg.

Dårlig rustede sykehus

I det skriftlige innspillet la Diabetesforbundet også vekt på noe vi ofte må ta opp: mangelen på kapasitet ved diabetespoliklinikkene.

– Vi opplever at sykehusene er dårlig rustet til å møte det økende behovet for tjenester, med flere som får diabetes type 2 og at personer med diabetes type 1 lever lenger. Diabetesforbundet er derfor bekymret for sykehusenes trange økonomiske rammer. Vi frykter at dette går ut over de som lever med kroniske sykdommer, og som skal ha et tilbud i spesialisthelsetjenesten gjennom hele livet, skriver Diabetesforbundet i innspillet.

Her kan du lese det fullstendige skriftlige innspillet fra Diabetesforbundet