30. september 1998 kom den aller første telefonen inn til Diabetesforbundets førstelinjetjeneste, et prøveprosjekt som skulle vare frem til jul samme år, men arbeidet har ikke stått stille siden.
Gry Lillejordet er leder ved Diabeteslinjen, og har vært veileder på førstelinja siden 2010. Hun forteller at kunnskapen blant brukerne har økt med den medisinske utviklingen, og at innringere i dag gjerne vil ha de gode samtalene, ikke bare svarene:
− Jeg elsker når dette skjer, det er gjerne type 1-ere som skal sparre litt, de har så god kunnskap om ting. Og de ønsker gjerne bare å prate, siden de ofte får ikke tak i behandler og diabetessykepleier. De har gjerne løsningen selv, men ønsker bare å ha noen å diskutere med.
Nina Rye har vært veileder på Diabeteslinjen siden 2008. Hun opplever at spørsmålene har blitt flere, jo flere muligheter som finnes:
− Det blir stadig flere nye medikamenter å velge imellom. Noen innringere opplever bivirkninger, andre trenger å bli bedre kjent med hvilke alternativer som finnes. Og mange trenger råd før de skal til legen.
Den unike andrelinja
I februar 1999 ble andrelinjetjenesten etablert, der både lege, sykepleier, psykolog og klinisk ernæringsfysiolog kunne ringe tilbake ved behov.
− Andrelinja vår er faktisk helt unik, vi vet ikke om andre tjenester som tilbyr at fageksperter ringer tilbake til brukerne, forteller Nina Rye.
Blant fagekspertene finner vi Randi Abrahamsen, spesialist i klinisk psykologi og linjas fagekspert på diabetes og psykisk helse. Abrahamsen har vært med siden oppstart, og ser tilbake på 25 lærerike år:
− Mye av min profesjonelle utvikling skyldes diabetes og arbeidet på Diabeteslinjen. Dette fordi diabetes er en 24/7-tilstand hvor følelsene er med hele tiden.
Kristian Furuseth, spesialist i allmennmedisin med mangeårig behandlingserfaring, har også vært med som fagekspert fra begynnelsen:
− For meg er Diabeteslinjen både viktig og interessant. Det er et faglig tilbud som er fritt tilgjengelig og uten ventetid, der det er gøy å bidra. Min visjon for Diabeteslinjen er å bidra til den gode samtalen mellom fagperson og pasient, sier han.
Psykolog Randi Abrahamsen og allmennlege Kristian Furuseth svarer på Diabeteslinjens såkalte andrelinje.
Brukerne er bedre informert enn før
Randi Abrahamsen mener de psykologiske behovene ikke har endret seg så mye siden 1998:
− Mange av problemstillingene vi møter hos brukerne, er de samme som de var for 25 år siden, poengterer hun.
Kristian Furuseth mener spørsmålene har blitt stadig mer kompliserte:
− Mange spørsmål dreier seg om riktig bruk av blodsukkersenkende medikamenter, for 25 år siden var det jo færre medikamenter å velge mellom. Generelt vil jeg si at brukere er bedre informert i dag enn for 25 år siden, presiserer han.
Når helsevesenet ikke er nok
Ifølge Furuseth hender det også at Diabeteslinjen avdekker behandling som ikke er anbefalt, og at brukerne forteller om mangelfull kommunikasjon med behandler:
− Arbeidet på Diabeteslinjen avdekker i økende grad strukturelle problemer i helsevesenet. Mange som tar kontakt, har en fastlege de ikke trives med, og som enten ikke henviser videre – eller at henvisningen blir avslått, sier han.
Trykk og pågang i den offentlige helsetjenesten spiser opp mye nødvendig tid til de viktige samtalene om livet med diabetes, mener Abrahamsen:
− Det blir mest fokus på verdier og resultater, på det som kan måles. Men hvert diabetesliv er helt individuelt. Det finnes ingen «kokebøker» med riktig oppskrift, sier Abrahamsen, og understreker viktigheten av å ha et tilbud hvor noen kan lytte til diabetesen, ikke bare måle den.
