De siste årene har Norge opplevd en drastisk økning i ikke-smittsomme sykdommer som diabetes, kols, kreft og hjerte- og karsykdommer. Totalt står ikke-smittsomme sykdommer for hele 90 prosent av sykdomsbyrden og to tredeler av alle dødsfall i Norge.
Sykdomsutviklingen kan i stor grad knyttes til levevaner. Vi spiser for mye salt, sukker og mettet fett, og vi beveger oss for lite i løpet av dagen.
I løpet av de siste 30 årene har vi sett en tredobling av forekomsten i diabetes type 2. For diabetes type 2 er det en klar sammenheng mellom arvelig disposisjon, fysisk aktivitet og kosthold.
– Å legge til rette for god folkehelse er et samfunnsansvar. Vi må gjøre sunn mat billigere og mer tilgjengelig, så det blir enklere å ta gode valg for helsen. Vi ser økende sosiale forskjeller i samfunnet, noe som også fører til økende ulikhet i helse og større risiko for ikke-smittsomme sykdommer, sier Cecilie Roksvåg, forbundsleder i Diabetesforbundet.
Hvem er NCD-alliansen?
Diabetesforbundet er med i NCD-alliansen, som samarbeider i kampen mot ikke-smittsomme sykdommer (Non-Communicable Diseases – NCD). Alliansen består av Diabetesforbundet, Kreftforeningen, Rådet for psykisk helse, LHL og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Alliansen jobber for en bred og inkluderende folkehelsepolitikk, og et helhetlig syn på helse der fysisk og psykisk helse henger sammen.
Subsidier og avgifter er effektive virkemidler
Gjennom lovgivning, pris og avgifter kan samfunnet gjøre det lettere for den enkelte å ta valg i hverdagen som er bra for helsa.
Foto: Ilja C. Hendel
– Vi vet at pris fungerer. Vi endrer handlevanene våre raskt når prisene i butikkene blir høyere. Sånn sett er skatter og avgifter effektive når vi skal oppfordre til omlegging av kosthold, innledet Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Vi har hatt flere sukkeravgifter i Norge, og to av dem ble avskaffet i 2021. Disse ble innført som fiskale avgifter – avgifter som først og fremst skulle gi inntekter til statskassa.
Nå har Snorre Kverndokk, seniorforsker ved Frischsenteret, laget en rapport som ser nærmere på hvordan subsidier og avgifter kan bidra til bedre folkehelse i befolkningen.
«Sunn skatteveksling» anbefalt av WHO og Helsedirektoratet
Både WHO – Verdens helseorganisasjon og Helsedirektoratet anbefaler å innføre såkalt «sunn skatteveksling», som vil si å gjøre det dyrere å velge usunt og billigere å ta sunne valg i hverdagen.
– Her er det viktig å finne tiltak som er effektive, uten at det rammer hardest de som allerede har minst. Basert på funn fra tidligere rapporter, bør sunn skatteveksling tas på alvor. Derfor foreslår jeg å sette ned et nytt utvalg som skal se på hvordan subsidier og avgifter bør utformes.
Kverndokk viser også til at det er andre virkemidler som kan være effektive, som for eksempel å unngå plassering av usunne matvarer på spesifikke steder i butikken som foran kassa.
Folkehelse – også et politisk ansvar
Stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth (Ap), Marian Hussein (SV) og Hans Inge Myrvold (Sp) var også invitert til en panelsamtale om hva politikerne kan gjøre for å bedre folkehelsa.
Hussein var tydelig på at det det er viktig å bruke prisvirkemidler i matbutikkene:
– Bare innad i Oslo er det 14 års forskjell i levealder. Prisstigningen gjør at folk er bekymret for egen økonomi, og mange har for dårlig råd til å ta gode kostholdsvalg. Vi må gjøre det billigere for folk å gi sunne matvarer til barna sine, sa Hussein.
I den nye rapporten blir det anbefalt å sette ned et offentlig utvalg for å se på hvordan sunn skatteveksling skal foregå i praksis.
– Vi jobber nå med folkehelsemeldingen og vi er nødt til å se på alle virkemidler, ikke bare pris. Innspillene vi har fått i dag er veldig viktige, og vi tar det med oss i arbeidet. Helsen vår kan ikke være et individuelt ansvar, det er noe vi må ta et felles ansvar for som samfunn, sa Cecilie Myrseth og fortsatte:
– Samtidig vet vi at det er store sosiale forskjeller i helse, og at mange av valgene handler om pris. Det er ikke sånn at familier med lavere inntekt har mindre lyst til å ta gode valg, men spørsmålet er hva de har råd til å gjøre.
Hans Inge Myrvold var enig i at folkehelse er noe vi må løse i fellesskap:
– Jeg opplever at det er politisk enighet om at vi må jobbe i felleskap for å løse noen av vår tids største helseutfordringer. Jeg tror også det er viktig å peke på andre løsninger enn bare økonomiske. Er det for eksempel mulig å bremse volumsalg, som for eksempel 4-pakningene med brus, eller endre folk sine handlevaner på andre måter?