Barn og unge med diabetes type 1 har aldri hatt bedre regulert blodsukker

Hvert år tar alle barn og ungdommer ved norske barneavdelinger en årskontroll. Dette er en standardisert undersøkelse som inkluderer spørsmål, kliniske undersøkelser og urin- og blodprøver.

Denne årskontrollen skal sikre at alle barn og ungdommer i Norge får en diabetesbehandling som følger nasjonale og internasjonale retningslinjer for god oppfølging av diabetes. En slik referansemåling av barneavdelingene skal både motivere til stadig bedre resultater, og sikre likeverdig diabetesbehandling i hele Norge.

Barneavdelingene registrerer resultatene fra årskontrollene i Barnediabetesregisteret. Hvert år analyserer og rapporterer Barnediabetesregisteret disse resultatene.

Slik var tallene for 2022: 

• 3202 årskontroller blr utført ved norsk barneavdelinger. Det betyr at 98 % av alle barn og ungdommer med diabetes i Norge tok årskontroll i 2022.
• 3131 (98 %) hadde diabetes type 1
• 22 (1 %) hadde diabetes type 2 
• 39 (1 %) hadde MODY

HbA1c                                                                     

HbA1c er fortsatt den viktigste kvalitetsindikatoren som sier noe om risiko for å utvikle diabetes senkomplikasjoner.

Internasjonalt er det satt mål for hva HbA1c bør være. Disse målene har blitt lavere over de siste ti årene. Internasjonale studier viser at land med de strengeste målene også oppnår de beste resultatene. I 2022 var behandlingsmålet for HbA1c hos barn i Norge < 53 mmol/mol. 

Lavere gjennomsnitts HbA1c                    

Gjennomsnittlig nasjonal HbA1c lover godt for den generasjonen barn som får diabetesbehandling i dag. Mye tyder på at risikoen for å utvikle diabetessenkomplikasjoner i voksen alder er betydelig redusert:

• I 2013 var gjennomsnittllig HbA1c 66,3 mmol/mol
• I 2022 har denne verdien falt til 55,4 mmol/mol.                          

Andelen barn som oppnår behandlingsmålet HbA1c <53 mmol/mol har vært økende:

• I 2014 var det 12 % av barna som oppnådde dette målet.
• I 2022 var andelen økt til 43 %.

Samtidig ser vi at andelen barn og ungdommer som har en dårlig regulert diabetes er kraftig redusert; det vil si HbA1c >= 75 mmol/mol .

• I 2012 var andelen barn med HbA1c >= 75 mmol/mol, 32 %.
• Denne andelen er gradvis redusert til 5 % i 2022.

Barneavdelingene registrerer hvor høy andel pasienter de har som oppnår behandlingsmålene. Antallet barn med diabetes på hver enkelt barneavdeling i Norge varierer fra 24 til 298. Hvor stor andel av pasientene i 2022 som oppnår HbA1c < 53 mmol/mol, varierer fra 29 % til 60 %.

Høsten 2022 ble Norsk Studiegruppe for diabetes hos barn og ungdom (nasjonal faggruppe for barneleger og sykepleiere som jobber med barnediabetes) enig om å redusere behandlingsmålet for HbA1c til < 48 mmol/mol. Dette er samme målet som Storbritannia og Sverige har hatt de siste årene. Vi ser at med de nye insulinpumpene og sensorene, og spesielt med de avanserte hybrid closed-loop pumpene, er dette et realistisk behandlingsmål. Dette gjelder fra 2023. Vi ser at allerede i 2022 er det 20 % av barna som oppnår dette målet.

En lav andel barn har hatt insulinsjokk

Samtidig som HbA1c blir stadig lavere og mer normalisert, registrerer vi også at andelen barn og ungdommer som opplever å ha et insulinsjokk eller å bli innlagt på sykehus med ketoacidose er redusert:

• I 2001 var andelen pasienter med insulinsjokk 14 %
• I 2022 var denne andelen falt til 2 %.
• Andelen barn som har vært innlagt på sykehus med ketoacidose var 6 % i 2007
• I 2022 var andelen falt til 1 %.

Flere bruker insulinpumper, sensor og boluskalkulator        

Årsaken til de store forbedringene i behandlingen av barnediabetes de siste ti årene er mange. En ting er opplæring i å telle gram karbohydrater i mat og drikke, og å bruke dette aktivt i hverdagen. Det gir en mye bedre presisjon i å finne riktig insulindose og forhindrer både høye og lave blodsukkere.

Bruk av kontinuerlig glukosemåler (sensorer) er en annen årsak til bedre blodsukkere. Grafene over glukoseverdiene gir en opplevelse av trygghet og kontroll. I tillegg er sensorene også et pedagogisk verktøy som viser hvordan insulinet fungerer i forskjellige situasjoner.

Ikke minst har bruken av KI i diabetesbehandlingen, dvs. de nye pumpene som kommuniserer med en sensor, gitt et helt nytt liv til pasienter i alle aldere. Spesielt ser vi dette hos familiene med de yngste barna og til familiene med tenåringer. Det er et stort pluss for hele familien at foreldrene sover om natten! Hybrid closed-loop pumpene er en god bruk av kunstig intelligens og alt tyder på at vi vil få enda bedre versjoner i årene som kommer.