Moderne blodsukkermålere har revolusjonert hverdagen for mange med diabetes.
– Pasienter snakker om livet før og etter at de fikk CGM, sier diabeteslege Marianne Höglund ved sykehuset i Arendal.
En kontinuerlig glukosemåler (CGM) kalles på folkemunne sensor. Mens du før måtte stikke deg i fingeren og presse ut en dråpe blod, kan du nå kaste et blikk på mobiltelefonen for å sjekke blodsukkeret, se om det er på vei oppover eller nedover – og hva langtidsverdiene er.
Nærmere 90 prosent av voksne med diabetes type 1 har nå sensor. Også tusenvis av insulinavhengige pasienter med diabetes type 2 har fått sensor.
Sykehusene vil spare penger
Men nå skal færre få. Årsaken er stram økonomi ved sykehusene. I tillegg er effekten av CGM fortsatt for usikker, spesielt knyttet til diabetes type 2, mener fagdirektørene ved helseforetakene.
Sensorer og insulinpumper deles ut av sykehusene, og finansieres over sykehusenes budsjetter. Gammeldags utstyr for blodsukkermålinger, med nåler og strimler, finansieres over blå resept-ordningen, som ikke er en del av sykehusenes budsjetter.
Ifølge fagdirektørene har helseforetakene ikke fått noen signaler om at finansieringen skal endre seg. Derfor drar sykehusene nå i nødbremsen, for at kostnadene ikke skal løpe løpsk.
Dette koster utstyret sykehusene
- I 2022 ble det kjøpt inn CGM-utstyr for ca. én milliard kroner, ifølge et brev fra fagdirektørene i de fire helseforetakene.
- I 2028 beregner de at kostnadene vil ha økt til 2,5 milliarder kroner i året.
Les også: Slik svarer fagdirektøren i Helse Vest om sensorinnstrammingene
Har allerede sendt varsel om nye rutiner
Nye føringer for tildeling av utstyr er allerede sendt ut til landets diabetespoliklinikker. Fagdirektørene skriver i sitt brev at de forventer at sykehusene følger disse.
Som en langsiktig løsning vil direktørene at bruken av sensorer skal vurderes nærmere, både for personer med diabetes type 1 og 2.
Slik er de nye føringene
I brevet fagdirektørene har sendt ut, kunngjør de nye føringer for hvem som skal få sensor og insulinpumpe. Pengebruken skal ikke øke utover dagens nivå.
Dette blir føringene fremover:
- Fra nå og inntil videre, skal ikke pasientene få lov bytte til dyrere utstyr. Praksis fram til nå har vært at man kan få dyrere sensor enn det rimeligste primærvalget, dersom man har en medisinsk begrunnelse.
- De som fortsatt ikke har sensor, skal ikke få det, såfremt det ikke foreligger «god klinisk indikasjon», ifølge fagdirektørene. I dag har nærmere 90 prosent av voksne diabetes type 1-pasienter sensor.
- Insulinavhengige pasienter med diabetes type 2 som i dag ikke har sensor, skal som hovedregel ikke få utstyret. Søknader om utstyr må godkjennes av fagdirektør eller en faggruppe i hvert enkelt helseforetak.
- Kun barn og unge under 18 år er unntatt fra innskjerpelsene.
– Urovekkende
– Med disse innskjerpelsene frykter vi at personer med diabetes type 1 som i dag ikke har sensor, kanskje ikke vil få det dersom de ønsker det, sier Malin Lenita Vik, politisk rådgiver i Diabetesforbundet.
– Innskjerpelsene fra fagdirektørene er urovekkende. Diabetesforbundet frykter at det blir mindre individuell tilpasning av hjelpemidler. Det betyr at man ikke får CGM-målere som for den enkelte kan fungere bedre, fordi de er dyrere enn andre målere.
De nye føringene går også hardt ut over personer med diabetes type 2.
– De som blir hardest rammet vil være personer med diabetes type 2 som har behov for jevnlig måling av blodsukkeret, for eksempel de som bruker insulin daglig. Det blir vanskelig å få sensor når det skal godkjennes av øverste leder ved sykehuset.
Les mer: Disse med type 2 mener Diabetesforbundet bør få sensor
Vik mener innstramningene i realiteten handler om den vanskelige sykehusøkonomien.
– Slik vi tolker dette, handler dette mest om at sykehusene har trang økonomi, og at dette er tiltak for å spare penger. Det er uholdbart at trang sykehusøkonomi skal gå ut over brukernes tilgang til viktige behandlingshjelpemidler.
Diabetesforbundet følger denne saken videre opp.
– Vi sender et brev til fagdirektørene og har bedt om et møte med helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Det er viktig for oss å orientere beslutningstakerne om konsekvensene av innstrammingen i tilgang til CGM. Vi vil be om en reversering av endringen, eller at helsemyndigheten finner andre løsninger som ivaretar brukernes behov, sier Vik.
Mener sensorer har effekt
Overlege Marianne Höglund er diabeteslege ved sykehuset i Arendal. Hun mener sensorer, hvor Freestyle Libre er den mest brukte, har hatt stor effekt i diabetesbehandlingen.
Hun påpeker at parallelt med økende bruk av det moderne utstyret, har det vært et kraftig fall i andelen dårlig regulerte pasienter. Gjennomsnittlig langtidsblodsukker (HbA1c) har også falt, og flere når behandlingsmålet med HbA1c under 53 mmol/mol.
Höglund viser også til at færre nå får alvorlige hjelpetrengende følinger.
– På sikt kan dette bidra til at man klarer å fungere lengre i jobb, og at man får mindre både akutte og kroniske komplikasjoner av sin diabetes, sier Marianne Höglund.
Både Diabetesforbundet og Marianne Höglund mener det er god dokumentasjon for at de moderne hjelpemidlene har god effekt i diabetesbehandlingen, og at all dokumentasjon nå må samles for å overbevise helsemyndighetene om å snu.
– Rammer mange
Höglund er i tillegg til å være behandlende diabeteslege også medlem av en nasjonal faggruppe som jobber med innkjøp av behandlingshjelpemidler. Hun regnes som en av landets fremste eksperter på glukosesensorer og insulinpumper.
Höglund frykter at de nye føringene kan ramme mange personer med diabetes. For diabetes type 1-pasienter vil i første omgang pris på produktene være avgjørende for hvilket utstyr man får.
– Og på sikt kan vi risikere at det ikke anses kostnadseffektivt at pasienter med type 1 har CGM-målere.
Ved hennes sykehus i Arendal og på de andre sykehusene på Sørlandet, vil diabetes type 2-pasienter som hovedregel ikke lenger få CGM-målere.
– I helt spesielle tilfeller kan vi sende søknad til fagdirektøren, sier hun.
– Kan personer med diabetes type 2, som i dag har CGM, risikere å miste målerne sine?
– Ja, på sikt kan det bety dette, akkurat slik vi så med overvektige pasienter som hadde fått innvilget medisinen Saxenda på blåresept, og der refusjonsreglene ble endret.
Vi sjekket prisene:
Måler du blodsukkeret mer enn åtte ganger i døgnet, er sensor billigere enn gammeldags måling
Den vanligste sensoren er Frestyle Libre. Produsenten Abbott tar nå 726 kroner fra enkeltforbrukere for en sensor av typen Libre 2, som skal vare i 14 dager.
Vi sammenlignet deyye med prisen på nåler og blodsukkerstrimler fra Accu-Chek hos Apotek1, landets største apotekkjede.
- Sensorbruk i én måned, 30 dager, vil dermed koste 1556 kroner.
- Gammeldags blodsukkermåling, med stikking i fingeren, koster 6,53 kroner for hvert stikk.
Det er svært varierende hvor ofte personer med diabetes måler blodsukkeret sitt. Men måler du åtte ganger i døgnet, koster disse målingene 52 kroner døgnet, eller 1567 kroner for 30 dager.
Det er 11 kroner mer enn det koster å bruke sensoren.
Måler du blodsukkeret ni ganger i døgnet eller mer, blir dermed gammeldags målemetode dyrere enn de moderne målerne. En av de store fordelene med CGM-målerne, er også at du kan måle deg et ubegrenset antall ganger, uten at prisen øker.
- Vi har ikke tatt med i regnestykket kostnaden for selve blodsukkerapparatet til fingerstikkmåling. Dette apparatet koster normalt noen hundrelapper.
- I sjeldne tilfeller må sensorbrukere også kontrollmåle på «gammelmåten». Kostnaden for dette er heller ikke tatt med, da vi anser det og kostnaden for blodsukkerapparatet til å gå opp i opp.
- Vi har heller ikke tatt hensyn til at sykehusene, som kjøper inn store mengder, trolig får rabatt på sensorene, slik at prisen til sykehusene er lavere enn 726 kroner.
- Får sykehusene rabatt, vil skjæringspunktet for når moderne utstyr er billigere, være ved enda færre målinger.
Hjelp oss å lage mer godt stoff om diabetes!
Som medlem i Diabetesforbundet bidrar du til at vi kan skrive opplysende, interessante og viktige artikler om diabetes.
Medlemmer får fire årlige utgaver av vår prisbelønte blad Diabetes i posten, og tilgang til å lese alt innhold på diabetes.no.
