4. oktober publiseres en ny nordisk studie i prestisjetidsskriftet Nature Medicine. Samtidig presenterer forskergruppen fra Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehuset resultatene på den europeiske forskningskonferansen om diabetes (EASD 2023). Det gjør de vel vitende om at de har oppsiktsvekkende funn å presentere.

Forskningsgruppen har vist at antivirusmedisiner motvirker tapet av insulinproduksjon hos barn med nyoppdaget diabetes type 1.

Professor Knut Dahl-Jørgensen har i flere år forsket på rollen virus kan ha i utviklingen av diabetes type 1. Nå presenterer forskergruppen hans nye, oppsiktsvekkende resultater.

– Resultatene gir håp om at det kan bli mulig å bremse, og på sikt kanskje forebygge diabetes type 1, sier Dahl-Jørgensen.

Han regnes som en av verdens fremste diabetesforskere.

Virus som årsak 

Fagfolk har lenge hatt mistanke om at virusinfeksjon er en årsak til sykdommen. For ti år siden klarte Dahl-Jørgensen og hans forskergruppe å påvise enterovirus i bukspyttkjertelen hos alle pasientene som de undersøkte med nyoppdaget diabetes type 1. Til sammenligning fant de viruset hos bare ti prosent av de friske kontrollene.

Forskerne forklarer sammenhengen mellom virusinfeksjon og diabetes type 1 med at enteroviruset «bosetter seg» i insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen. Der lager viruset en lavgradig kronisk infeksjon. Immunforsvaret reagerer med å angripe cellene, og dreper dermed cellene som produserer insulin.

Sitat

Jubelen var stor da vi fikk resultatene.

Klinisk studie

I den nye, kliniske studien har forskerne undersøkt 96 barn i alderen 5-15 år med nyoppdaget studie. Studien følger gullstandarden i medisinsk forskning, og er en dobbelblind randomisert kontrollert studie. Barna ble tilfeldig fordelt i to grupper. Den ene gruppen fikk behandling med antivirusmedisinene pleconaril og ribavirin i et halvt år. Den andre gruppen fikk placebo. Behandlingen startet innen tre uker fra diagnosetidspunkt, og studien har ett års oppfølgingstid.  

Resultatene viser at gruppen som fikk antivirusmedisin hadde kun 11 prosent fall i insulinproduksjon det første året etter diagnosen. Fallet var signifikant større blant gruppen som fikk placebo. Der gikk insulinproduksjon ned med 24 prosent. 

– Jubelen var stor da vi fikk resultatene. Studien viser at behandling med antivirusmedisin bremser utviklingen av diabetes type 1, fastslår Dahl-Jørgensen.

Sitat

Dette betyr at det vil være mulig å behandle og bremse diabetes type 1 med medisiner. Kanskje etter hvert også forebygge sykdommen

Kan gi enklere sykdom

Dette er viktig kunnskap. Hvis man klarer å redusere tap av insulinproduksjon, vil pasientene kunne få en sykdom som er lettere å behandle. Det vil gi et lavere og mer stabilt blodsukker, og mindre risiko for alvorlige følinger. Faren for senkomplikasjoner går også ned.   

Professor Dahl-Jørgensen understreker at mer forskning må til for å bekrefte resultatene. Men den nye studien er et stort og viktig skritt på veien mot økt kunnskap og bedre behandling av diabetes type 1.  

– Spennende og gledelig

Cecilie Roksvåg, forbundsleder og fungerende generalsekretær i Diabetesforbundet, er begeistret over de nye funnene.

– Veldig spennende og noe som virkelig gir håp for fremtiden, sier hun. 

SPENNENDE: Forbundsleder Cecilie Roksvåg har håp om at den nye kunnskapen gir gjennombrudd i behandlingen av diabetes.

Samtidig påpeker hun at håndfaste resultater og endringer fortsatt kan ligge langt fram i tid.

– Forskning og utvikling tar jo tid, men håpet er selvsagt at dette kan føre til et gjennombrudd i diabetesbehandlingen, og at vi kanskje til og med på sikt ser at diabetes type 1 kan forebygges.

I 2018 mottok Knut Dahl-Jørgensen Diabetesforbundets forskningspris for sitt arbeid med å påvise en sammenheng mellom virusinfeksjon og diabetes type 1. Dahl-Jørgensen har i mange år vært nært tilknyttet Diabetesforbundet som rådgiver, medlem av medisinsk fagråd og leder av nasjonalt Diabetesforum.

– Vi synes selvsagt det er ekstra gøy at en norsk forskergruppe ledet av en av «våre egne» står i bresjen for denne viktige forskningen, sier Roksvåg.

Om studien

Forskningsgruppen ved UiO / OUS: fra venstre studiens leder Knut Dahl-Jørgensen, ph.d-student Ida Mynarek, studiesykepleier Trine Roald og overlege Lars Krogvold.
  • Det er en forskningsgruppe ved barneklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetet i Oslo (UiO) som står bak studien.
  • Studien er nå publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Medicine, hvor overlege Lars Krogvold og ph.d.-student Ida Mynarek er førsteforfattere.
  • Studien er et nordisk samarbeid og gjennomført i Oslo og København. Professor Jesper Johannessen ved Københavns Universitet har ledet studien i Danmark.
  • Forskere fra Tampere Universitet i Finland, Linköpings Universitet i Sverige og Cambridge University i Storbritannia har også bidratt. Forskerne har samarbeidet med over tyve internasjonale forskningslaboratorier på studien.

Kilde: Universitetet i Oslo