Miljøgifter kan bidra til diabetes type 2

På menyen i dag: En giftig og helsefarlig alfabetsuppe. Vær så god, her er servert PCB, PFAS, POP, DDT, med noen bromerte flammehemmere på kjøpet.

Bak forkortelsene står miljøgifter. Dette er stoffer som verken menneskekroppen eller naturen klarer å bryte ned. Miljøgiftene hoper seg opp i levende organismer, fra plankton til pattedyr, og kan ha alvorlige konsekvenser for helsa. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) bidrar forurensing og miljøgifter til mer enn 100 ulike sykdommer, blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer, astma og forstyrrelser i stoffskiftet. 

Nei takk til miljøgiftsuppen, sier du? 

Det hjelper ikke. Vi eksponeres for miljøgifter hver dag, uansett. Miljøgiftige fluorkarboner (PFAS), for eksempel, er smuss- og vannavstøtende. Det er egenskaper som er nyttig i produksjon av tekstiler, skismøring og kosmetikk, blant annet. Stoffene fins i den nye sofaen som er så lett å rengjøre, Gore-Tex-jakken som holder oss tørr og skismøring som gir oss god glid.  

− Hvis vi tar blodprøver av 100 personer, vil vi finne PFAS-er hos samtlige. Alle mennesker i Norge har miljøgifter i kroppen. Å unngå eksponering er nesten umulig, fastslår forsker og overlege Maria Averina ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø.

Hun understreker at de aller fleste nordmenn har lave doser miljøgifter i kroppen. Bekymringen er at vi ikke vet hvilke konsekvenser selv lave konsentrasjoner kan ha på lang sikt.

Mat er hovedkilden

Den største kilden til miljøgifter er maten vi spiser. Selv om mange persistente organiske miljøgifter (POP-er) er forbudt i dag (se faktaboks Hva er miljøgifter), fins de fremdeles i naturen. POP-er har svært lang nedbrytingstid og vil dermed påvirke mennesker og miljø i mange tiår fremover. Stoffene er fettløselige og lagres i organismers fettvev og i leveren. Tommelfinger-regelen er at jo høyere opp i næringskjeden du beveger deg, jo mer miljøgifter finner du. Man sier at miljøgiftene er bioakkumulerende.

Ta næringskjeden i havet som eksempel. Plankton inneholder kun spor av miljøgifter. Reker og småfisk, som spiser plankton, har noe mer. Høyere opp i næringskjeden fins fete fiskearter som vil ha et større lager av miljøgifter i kroppen, særlig i leveren. Aller mest miljøgifter fins i hval, sel og isbjørn. I disse dyrene utgjør spekket, hvor miljøgiftene lagres, en stor del av kroppsvekten. 

Ikke alle miljøgifter er fettløselige. De lagres i annet vev eller i andre organer. Derfor finner du miljøgifter også i mager fisk. Men løsningen er ikke å slutte å spise fisk, understreker forsker Vivian Berg ved UiT Norges Arktiske Universitet i Tromsø.

− I Norge får vi i oss relativt mye miljøgifter fra fisk fordi fisk er en stor del av kostholdet vårt. I Danmark er kjøtt hovedkilden til miljøgifter, fordi danskene har et mer kjøttrikt kosthold. Miljøgifter får vi i oss gjennom mat uansett, og da er det mye bedre for helsa å spise fisk enn kjøtt, påpeker Berg.

Noen forholdsregler kan og bør du ta. Mattilsynet anbefaler grupper av befolkningen å styre unna enkelte mattyper for å hindre høy eksponering av miljøgifter. Dette er særlig viktig for barn og gravide (se faktaboks Hva er miljøgifter). 

Årsak til fedme

I Norge og resten av verden har det vært en voldsom økning i fedme. Siden 2000 har antall nordmenn med fedme økt med 44 prosent. I dag har nær én av fire nordmenn fedme.

For mye mat og for lite mosjon er de velkjente årsakene. Men usunt kosthold og lite fysisk aktivitet er kanskje ikke hele forklaringen? I 2012 uttrykte WHO bekymring for at miljøgifter bidrar til metabolsk syndrom. Siden den gang er det gjennomført flere studier, men forskning gir ennå ingen entydige svar, forteller Maria Averina ved UNN.

Hun har selv ledet et forskningsprosjekt som undersøkte nivået av miljøgifter hos 940 personer mellom 15 og 19 år. Resultatene viste at det var en sammenheng mellom nivået av miljøgifter og kjente risikofaktorer for å utvikle diabetes type 2, selv i ung alder. Tilsvarende har en amerikansk studie vist at risikoen for diabetes var 38 ganger høyere for amerikanere med høye nivåer av miljøgifter. Flere befolkningsstudier har også vist sammenheng mellom nivået av miljøgifter og forekomst av diabetes type 2.

Men det fins også studier som ikke finner noen sikker sammenheng. 

− Derfor kan vi ikke si helt sikkert at miljøgifter er en årsak til diabetes type 2. Men vi tror miljøgifter kan være en bidragsyter, presiserer Averina. 

Hormonhermere forstyrrer 

Forskerne tror at miljøgifter kan bidra til diabetes type 2 fordi mange av stoffene er «hormonhermere». Det vil si at de kjemiske stoffene har lignende struktur som kroppens naturlige hormoner.  

Hormoner styrer som kjent blant annet kroppens forbrenning (metabolisme). Hormonene binder seg til ulike cellereseptorer. Fordi miljøgiftene ligner på naturlige hormoner, kan stoffene søke seg til de samme reseptorene og bruke de samme enzymene. Miljøgiftene vil da konkurrere mot de naturlige hormonene, og kan hemme eller ødelegge hormonsignalene.

− Studier har vist at vi har like høye eller høyere nivå av miljøgifter i blodet som vi har av naturlige hormoner. Vi tror det kan forstyrre produksjon av insulin og forbrenning av lipider og glukose, og en lang rekke andre hormonfunksjoner, forklarer forsker Vivian Berg. 

En teori er at noen miljøgifter virker «obesogent». Det betyr at de kan stimulere cellens evne til å produsere og lagre fett. I tillegg kan de omskape spesielle celler til fettceller. Alt kan bidra til metabolsk syndrom og fedme. 

For å få sikker kunnskap om og hvordan miljøgifter påvirker stoffskiftet, trengs mer forskning. Særlig er det behov for store undersøkelser som kan følge grupper av befolkningen over flere tiår. Én slik undersøkelse fins i Tromsø (se undersak Unik studie i Tromsø). 

Utfordringen er at det stadig kommer nye stoffer, med ukjente langtidsvirkninger. For eksempel fins det over 7000 ulike PFAS-er.

− Så fort ett stoff forbys, lager industrien ett nytt. Vi trenger lovgivning for å regulere produksjon og salg av produkter som inneholder miljøgifter. Men da må vi kunne dokumentere hvilke biologiske konsekvenser disse stoffene har, understreker Averina. 

En «quick fix» mot miljøgifter fins ikke. Men vi kan alle bidra ved å bli mer miljøgiftbevisste forbrukere. Oppfordringen er herved gitt: Tenk deg om en gang til når du kjøper mat og klær. Og les varedeklarasjonen. 

.

Unik studie i Tromsø

Kan miljøgifter forklare hvorfor noen mennesker med overvekt får diabetes type 2 og andre ikke? Tromsøundersøkelsen gir forsker Vivian Berg unike muligheter til å finne svar.

Tekst: Frøy Lode Wiig

Siden 1974 har mer enn 45.000 personer deltatt i Tromsø-undersøkelsen, en av landets mest omfattende befolkningsundersøkelser. Hvert syvende år har tusenvis av tromsøværinger blitt innkalt til helsetest. Vekt, høyde og blodtrykk er blitt målt. Blodprøver er tatt og fraktet til en biobank for langtidsoppbevaring.

Tromsøundersøkelsen har dermed omfattende prøvemateriale og lang oppfølgingstid. Det gir forskere unike muligheter til å undersøke helseeffekten av blant annet miljøgifter. Tidligere studier har slått fast at høye konsentrasjoner er skadelig for mennesker og dyr, men flere er bekymret for hvilke konsekvenser små mengder miljøgifter, som fins i hele befolkningen, kan ha på lang sikt.

− Hvis vi måler forekomst av miljøgifter på diagnosetidspunktet, får vi bare et øyeblikksbilde. For å si noe om og eventuelt hvordan miljøgifter kan forårsake diabetes type 2, må vi måle før sykdommen oppstår, forklarer Vivian Berg, som er forsker og førsteamanuensis ved UiT Norges Arktiske Universitet.

Går bakover i tid

I samarbeid med Miljøgiftlaboratoriet og andre forskere på UiT gjennomfører hun et prosjekt som undersøker sammenhengen mellom 

miljøgifter og diabetes type 2.

Forskeren har plukket ut nesten 300 deltakere i Tromsøundersøkelsen. Halvparten av dem ble diagnostisert med diabetes type 2 i perioden 2002–2006. Hun har også plukket ut like mange «friske kontroller», det vil si deltakere som har tilnærmet lik alder, vekt og kjønn, men som ikke har diabetes type 2. 

− Blodprøvene i biobanken gir oss mulighet til å gå bakover i tid. Tromsøundersøkelsen er unik, også internasjonalt, forteller Berg. 

Hun ser på blodprøver som ble tatt av deltakerne i løpet av tjueårs-perioden før diagnosen ble satt. Hun ser også på deltakernes vektutvikling, kosthold, blodtrykk, mosjons- og røykevaner. Berg forsøker blant annet å finne ut om de som utvikler diabetes type 2, i flere år har hatt høyere nivå av miljøgifter i kroppen enn de som ikke får diabetes. Forskeren skal også undersøke om miljøgiftene utvikler seg annerledes over tid hos de som får diabetes.   

− En foreløpig teori er at miljøgiftene kan forstyrre prosesser i kroppen som gjør at risikoen for å utvikle diabetes øker. Men noen mennesker er kanskje mer følsomme for miljøgifter enn andre. Genetikk er viktig også her, understreker Berg.

Strømmer nordover

Tromsø er et godt egnet sted for å undersøke helseeffekter av miljøgifter, fordi miljøgifter fraktes via hav- og luftstrømmer som ender opp rundt Arktis. Miljøgiftene i nord kommer ikke bare fra norsk jord, men også fra andre deler av kloden. Derfor er internasjonalt samarbeid så viktig for å redusere forekomsten av giftige stoffer (se faktaboks under).

Å analysere blodprøvene for miljøgifter er et omfattende arbeid. Resultatene fra Bergs prosjekt er ikke klare ennå. 

− Vi håper studien vår kan bidra til å forstå miljøgiftenes rolle i utviklingen av diabetes. I tillegg er det viktig å dokumentere skadevirkninger av miljøgifter, slik at de forbys, mener Vivian Berg.

Internasjonalt arbeid mot miljøgifter Miljøgifter tar ikke hensyn til landegrenser. Særlig persistente organiske miljøgifter (POP-er) kan transporteres over lange avstander via luft og vann. Derfor er internasjonalt samarbeid viktig. Norge har signert Stockholmskonvensjonen, en internasjonal miljøavtale fra 2001. Konvensjonen forbyr bruk av mange av de klassiske miljøgiftene. Derfor er det lavere nivå av PCB og DDT i for eksempel fisk og skalldyr i Norge i dag enn for 20–30 år siden. Men det er lite lovgivning mot de nye miljøgiftene. For eksempel fins det mer enn 7000 PFAS-er, men bare et fåtall av dem er forbudt. I juli i år ble én type PFAS, nemlig PFAO, omsider forbudt i Europa. Norske og tyske myndigheter var pådrivere for forbudet. Kilde: Miljødirektoratet

Internasjonalt arbeid mot miljøgifter  Miljøgifter tar ikke hensyn til landegrenser. Særlig persistente organiske miljøgifter (POP-er) kan transporteres over lange avstander via luft og vann. Derfor er internasjonalt samarbeid viktig.  Norge har signert Stockholmskonvensjonen, en internasjonal miljøavtale fra 2001. Konvensjonen forbyr bruk av mange av de klassiske miljøgiftene. Derfor er det lavere nivå av PCB og DDT i for eksempel fisk og skalldyr i Norge i dag enn for 20–30 år siden.  Men det er lite lovgivning mot de nye miljøgiftene. For eksempel fins det mer enn 7000 PFAS-er, men bare et fåtall av dem er forbudt. I juli i år ble én type PFAS, nemlig PFAO, omsider forbudt i Europa. Norske og tyske myndigheter var pådrivere for forbudet. Kilde: Miljødirektoratet

 

Denne artikkelen var på trykk i medlemsbladet Diabetes nummer 6/2020. Du kan lese bladet digitalt her (for medlemmer). Som medlem av Diabetesforbundet mottar du bladet i posten fire ganger i året.