Personlighet påvirker hvordan du håndterer diabetesen din

Vi kjenner dem alle sammen. Én som alltid kommer for sent, en annen som aldri glemmer en bursdag. Vi har venninnen som snakker høyt og kjører fort, og vi har vennen som er lavmælt og lunter rolig gjennom livet.

«Sånn er de», sier vi. «Det er deres personlighet».

Hvilke personlighetstrekk preger deg mest? Les om de fem ulike trekkene sist i artikkelen 

Mennesker med diabetes er like forskjellige som alle andre. Noen glemmer utstyr og går glipp av legeavtaler, andre har alt på stell. Noen mister nattesøvnen over alt sykdommen kan føre med seg, andre ofrer senskader knapt en tanke.

− For mennesker som lever med kronisk sykdom, er noen personlighetstrekk mer gunstige enn andre, sier førsteamanuensis Eva Langvik ved Institutt for psykologi ved NTNU i Trondheim.

En sterk tendens til bekymring hjelper lite, mens høy grad av planmessighet er en klar fordel. Du har et godt utgangspunkt for å håndtere en kronisk sykdom – og livsvansker forøvrig – hvis du tåler stress, er åpen og tillitsfull mot andre mennesker, og har et sosialt nettverk. Tilsvarende blir en vanskelig situasjon enda mer utfordrende hvis du reagerer negativt på stress, isolerer deg og ikke klarer å be andre om hjelp.

Hva former personligheten?

Mange har brukt mye tid og energi på å forklare hva personlighet er – og hva som former den. I antikken trodde man at menneskets kropp inneholdt fire typer væsker: blod, slim, gul galle og sort galle.

Hippokrates (460–377 f.Kr.), legekunstens far, mente sammensetningen av kroppsvæsker bestemte en persons temperament og sårbarhet for sykdom. De som hadde overvekt av blod – de sangvinske – var for eksmpel livlige, mens de flegmatiske (slim) var langsomme. 

− I dag vet vi at personligheten formes cirka 50/50 av gener og livserfaring. Det skjer en vesentlig personlighetsutvikling opp mot 25 års alder. Deretter er personligheten bemerkelsesverdig stabil, sier Sigmund Karterud, professor i psykiatri ved Universitet i Oslo.

Det vil si at hvis begge foreldrene er selskapsløver, er det 50 prosent sjanse for at deres barn også trives best omringet av folk. Er oppvekstvilkårene gode, øker sannsynligheten for å utvikle åpenhet og medmenneskelighet.

Femfaktormodellen

Femfaktormodellen av personlighet – som du kan se skissert under – er anerkjent og har bred støtte i forskning. Grunntanken er at personligheten er satt sammen av ulike personlighetstrekk.

Alle mennesker har de samme trekkene, men i forskjellig grad. Med personlighetstrekk menes et mønster av handlinger, tanker og følelser som er stabile hos en person i ulike situasjoner og over tid. Med andre ord, hvis du er vennlig og liker å være sammen med folk, vil du være vennlig og sosial stort sett uavhengig av situasjon, og gjennom hele livet.

Modellen kategoriserer personlighetstrekkene i fem domener (The Big Five), som hver består av seks fasetter. De fem hovedtrekkene er nevrotisisme, ekstroversjon, åpenhet, medmenneskelighet og planmessighet.

Påvirker stresshåndtering

Førsteamanuensis Eva Langvik forteller at ulike personlighetstrekk aktiveres i ulike situasjoner. En global koronapandemi, for eksempel, kan trigge bekymring hos de fleste og særlig hos mennesker som scorer høyt på nevrotisisme. Månedsvis med påtvunget hjemmekontor og lite sosial kontakt kan være en utfordring for de ekstroverte.

− Personligheten vår har betydning for hvilke mestringsstrategier vi tyr til når situasjoner og utfordringer oppstår. I bunn og grunn har alle mestringsstrategier mål om å redusere stress og ubehag, forklarer Langvik.

Mennesker som scorer høyt på planmessighet, vil vanligvis ha handlingsorienterte strategier. De tenker at dette problemet skal de fikse, og så tar de tak i det. De nevrotiske, derimot, vil oftere prøve å ignorere problemet. Denne unngående mestringsstrategien gir typiske utslag som for eksempel å ikke møte opp til legetimer eller gjemme unna regninger. Mennesker som scorer høyt på ekstroversjon og medmenneskelighet, er ofte gode på å bygge og bruke nettverk og få hjelp av andre.

− Jo mer egen sykdom du har, jo mer avhengig er du av familie og sosialt nettverk. Derfor er trekkene medmenneskelighet og ekstroversjon særlig viktig for mennesker med kronisk sykdom, sier professor Karterud.

Vi roer oss med alderen

Selv om personligheten er stabil gjennom livet, er den ikke hugget i stein. I snitt blir vi alle mindre emosjonelle, mindre åpne og mer planmessige etter hvert som vi blir eldre.

− Vi blir roligere og kjedeligere med årene, fastslår førsteamanuensis Langvik.

Både Langvik og Karterud er opptatt av at personlighet ikke må bli en hvilepute. Ja, genetikken setter noen begrensninger. Men man skal ikke gi opp. Tvert imot.

− Hvis noen vet at de har tendens til å bekymre seg, kan de lære seg grep og teknikker som er med på å redusere konsekvensene av personligheten, sier Langvik.

De to forskerne understreker at selv om personligheten har høy stabilitet over tid, kan vi endre hvordan personligheten kommer til uttrykk.

− Hvis man vet at man er impulsiv og hissig, da må man skjerpe seg ytterligere for å hindre at personligheten får fritt utløp, mener Karterud.

For å forstå seg selv og eget reaksjonsmønster, er det nyttig å ha innsikt i egen personlighetsprofil. Da kan en personlighetstest tuftet på femfaktormodellen være et lurt sted å starte.