Ikke vent på kontroll – ta den!

Skal jeg vente til kroppen er helt bra før jeg tør å trene, eller skal jeg bare gjøre det? Skal jeg holde meg hjemme til jeg ikke er svimmel, eller skal jeg bare ta med nok insulin og druesukker?

Skal jeg droppe å møte vennene mine fordi jeg har problemer med blodsukkeret, eller skal jeg bare kontrollere det oftere? Disse dilemmaene har jeg stått overfor daglig det siste året, etter mange opp- og nedturer med diabetesen min.

En ubehagelig opplevelse

I fjor på denne tiden hadde jeg en ubehagelig opplevelse etter at jeg hadde vært på en konferanse. Da jeg kom hjem, var blodsukkeret så lavt at jeg ikke registrerte at jeg kom inn døren. Jeg begynte å putte i meg alt av sukker jeg fant, i håp om at det ville fikse det. Alle i kollektivet mitt i Oslo hadde lagt seg, og jeg sto der helt krakilsk etter å få opp blodsukkeret.

Men ingenting skjedde. Panikken begynte å ta overhånd, ettersom blodsukkeret bare sank og sank mens jeg ble mer og mer nummen i kroppen. Jeg var helt sikker på at jeg snart ville bli bevisstløs, og da ville ingen finne meg før ettermiddagen neste dag. Da ville det være for sent. Etter 15 minutter kjente jeg at jeg ble mer klar i hodet, og at nummenheten sakte begynte å avta.

Mange opp- og nedturer

Etter denne hendelsen har jeg hatt mange ekle opplevelser med blodsukkeret mitt – begge veier. Jeg har gått flere døgn uten en dråpe insulin, og jeg har gått flere dager hvor jeg føler jeg setter blinddoser hver time for å få ned blodsukkeret. Jeg har vært så dårlig at jeg har måttet kutte ut alt sosialt liv, ettersom jeg er trøtt og utmattet konstant.

Men én dag bestemte jeg meg for at nok er nok. Jeg vil ikke at diabetesen min skal styre hvordan jeg lever livet mitt. Jeg vil ha overtaket selv, mentalt. Denne bestemmelsen har vært livsviktig for meg. Jeg har begynt å trene de dagene jeg føler meg dårlig – jeg har heller flere kontroller av blodsukkeret med min FreeStyle Libre 2. Etter at jeg har fått inn rutinemessig trening – som jeg ikke trodde jeg kunne klare med mitt energinivå og ustabile blodsukker – har det vist seg å hjelpe. Jeg har fått et mer stabilt blodsukker.

Mer kontroll – lavere stressnivå

Jeg prøver å jogge to–tre ganger i uken, og har merket en utrolig forskjell. Før hadde jeg fem til ti dårlige dager i måneden. Etter at jeg begynte med rutinemessig trening uansett hvordan kroppen er, har jeg hatt to–tre dårlige dager.

Jeg tror at mye av frykten før lå i at dersom jeg skulle bli lav mens jeg jogget, ville det bli farlig. Hvordan jeg har løst det, har vært å alltid ha druesukker og müslibarer i lommene mens jeg jogger. På denne måten har jeg tatt tilbake kontrollen over diabetesen min. Den skal ikke styre meg, men jeg skal styre meg.

Heltidsjobb

Vi som har diabetes, sitter med en heltidsjobb i hendene til alle døgnets tider, men det er utrolig viktig å huske på at det er nettopp du som skal ha kontrollen. Prøv for en periode å ikke innrette deg helt etter hvordan blodsukkeret er, kanskje en uke. Ta heller de utfordringene som kommer, ved at du kontrollerer
oftere – og ved å tenke at dette er en del av livet.

For meg har dette senket stressnivået fra å være skyhøyt på grunn av bekymringer, til at jeg har et mye mer rolig og avslappet forhold til diabetesen min. Husk på at du vet best selv, men at man av og til bare må gi litt blanke og tørre å pushe grenser. Vi er forskjellige, men dette har funket for meg. Kanskje kan noe av dette funke for noen andre også?