Helt siden starten av koronautbruddet, har Diabetesforbundet fått spørsmål om en eventuell forskjell mellom type 1 og type 2 når det gjelder faren for alvorlig sykdom. Det har vi ikke kunnet svare på.

Utfordringen er at det ikke foreligger statistikk som skiller på typene. Norske helsemyndigheter skiller heller ikke mellom typene i sine råd og sin vurdering av risiko.

– Så vidt jeg vet har ennå ingen land kommet med noen statistikk som skiller på diabetes type 1 og 2 når det kommer til alvorlig forløp av covid-19. I Norge har vi bedre rutiner enn mange andre land for å skille mellom typene, så vi venter i spenning på de norske tallene, sier overlege Trond Geir Jenssen ved Oslo universitetssykehus. Han er Diabetesforbundets medisinske rådgiver.

Folkehelseinstituttet (FHI) har ennå ingen statistikk klar for offentliggjøring, men bekrefter at den er under utarbeidelse.

– Vi arbeider med å ferdigstille et datauttrekk som kan skille rimelig godt mellom type 1 og type 2 diabetes, men kan dessverre ikke rapportere disse tallene ennå, skriver avdelingsdirektør Hanne Løvdal Gulseth ved avdeling for kroniske sykdommer og aldring i en e-post til Diabetesforbundet.

 

SVERIGE: Professor Mikael Rydén jobber ved Karolinka Institutet i Stockholm i Sverige.

Foto: Stefan Zimmerman / Karolinska

Tydelig trend i Stockholm

Trond Geir Jenssen kan likevel si noe om erfaringer han har fått høre om, og antagelser han kan gjøre basert på statistikk fra utlandet.

– I Sverige har de hatt så mange pasienter at helsepersonell som jobber med diabetes, er blitt kalt ut til infeksjonsavdelingene. De har stått midt i stormen. En av dem er professor Mikael Rydén ved Karolinska Institutet i Stockholm. Han forteller at det er en klar overvekt av personer med type 2 av alle diabetespasientene som er innlagt med alvorlige tilfeller av covid-19, sier Trond Geir Jenssen.

Rydén forteller om sine erfaringer i en video på nettsidene til The European Association for the Study of Diabetes (EASD). Han beskriver pasientene som har vært innlagt med alvorlig koronasykdom (covid-19) i Stockholm:

Overvekten av pasientene er middelaldrende menn. Mange av pasientene har opphav fra Midtøsten og Afrika. Pasientene har  tilleggsfaktorer som diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom. Mange er tidligere røykere, og flere er overvektige.

– Når det kommer til diabetes, er det en stor overvekt av pasienter med type 2. Vi har hatt noen få med diabetes type 1. De er blitt innlagt hovedsakelig på grunn av ketoacidose. Mange av disse var dessuten i fare for å få ketoacidose fra før, fordi majoriteten av dem tidligere har hatt vansker med å regulere sykdommen, sier Mikael Rydén i videoen.

Rydén sier ingenting om hvor mange pasienter det dreier seg om. Men han forteller at 25 prosent av pasientene med alvorlig covid-19 i Stockholm, har type 2 diabetes. 

Ikke overraskende

Trond Geir Jenssen er ikke overrasket over det Rydén forteller. Jenssen sa tidlig i koronautbruddet at de mest utsatte sannsynligvis er mennesker med andre sykdommer i tillegg til diabetes. 

– Det er viktig å få fram at diabetes type 1 og diabetes type 2 er to vidt forskjellige sykdommer. Ved type 2 er det først og fremst høy alder inne i bildet, i tillegg til andre risikofaktorer. Det er hjerte- og nyresykdom, høyt kolesterol, høyt blodtrykk og overvekt. Sånn sett er type 2 diabetes klart mest utfordrende ved alle infeksjonssykdommer, spesielt for eldre mennesker, sier Jenssen.

Ved type 1 er det hovedsakelig faren for syreforgiftning (ketoacidose) som gir risiko for at covid-19 blir farlig, så sant du ikke også har økt risiko fordi du har andre sykdommer i tillegg. 

– Her gjelder det å holde sykdommen i sjakk ved å vokte blodsukkeret og insulindosene, og også måle ketoner med tanke på faren for syreforgiftning. Det er ikke uproblematisk å få covid-19 med diabetes type 1, men den gode nyheten er at faren for alvorlig sykdom ikke ser ut til å være så stor som opprinnelig fryktet, sier Jenssen.

Overlege Trond Geir Jenssen er medisinsk rådgiver for Diabetesforbundet.

Kinesisk studie viser også overvekt

Jenssen viser også til en ny kinesisk studie publisert i tidsskriftet Cell Metabolism. Her var drøye 7300 koronatilfeller i Hubei-provinsen undersøkt. 952 av dem hadde diabetes type 2. 

– Studien konkluderer med at det gikk dårligst med dem som hadde høyest blodsukker. Men leser man bak tallene, ser man også at det omtrent bare var personer med type 2 i studien, sier Jenssen, og mener det indikerer at det også her var få alvorlige tilfeller med diabetes type 1.

Studien indikerer i tillegg at det er viktig hvor lenge du har hatt diabetes, etter Jenssen fortolkning:

– Vi kan lese at de som ble mest alvorlig syke, var de med høyest blodsukker og de som brukte flest blodsukkersenkende medisiner. Det gjelder typisk for dem som har hatt diabetes type 2 lenge, selv om opplysning om dette ikke var gitt i artikkelen. I starten av sykdommen bruker man gjerne færre medisiner, forklarer Jenssen.

Han mener at denne informasjonen igjen sladrer om at alder,  langvarig diabetessykdom og andre sykdommer spiller en rolle:

– Høyere blodsukker får man jo med alder og jo lenger man har hatt diabetes. Mange utvikler tilleggssykdommer jo lenger de har diabetes. Slik jeg leser denne artikkelen, tyder den på det vi har trodd lenge: at sykdommen er farligst for dem som har hatt diabetes lenge og har hatt mest komplisert sykdom, at den er farligst for de eldre, og for dem som har dårligst kontroll på sin diabetes.  At høyt blodsukker i seg selv er en risiko for alvorlig forløp av sykdommen, kan man heller ikke utelukke.