Koronaviruset har snudd verden på hodet – og mange med diabetes er ekstra bekymret. Vissheten om at man befinner seg i en risikogruppe, gjør at negative tanker får ekstra god tumleplass. Bare ordet i seg selv – risikogruppe – er nok til å bli redd.
Det er her psykolog Jon Haug kommer inn og snur det hele på hodet:
– Rent medisinsk er kanskje personer med diabetes i en risikogruppe – hvis de blir smittet. Men de har ikke større risiko for å bli smittet, kanskje tvert imot. Psykologisk er personer med diabetes faktisk i en ressursgruppe når det kommer til smittefare, sier han og utdyper:
– Nettopp fordi de har en kronisk sykdom, har de med diabetes lært seg å gjennomføre beskyttelsestiltak for å forhindre at de skal bli syke.
PSYKOLOG: Jon Haug er psykolog og spesialiserer seg på personer med diabetes.
Flink på sykdomsbeskyttelse
Haug mener at koronakrisen kan være mer utfordrende for de som ellers er friske, fordi de må lære seg å tenke helt nytt og ta hensyn de tidligere ikke har måttet ta.
– Folk med diabetes vet allerede at det de gjør har konsekvenser. De har erfart at det både er fornuftig og nødvendig å tenke på hvordan deres valg påvirker helsa. De vet for eksempel hvor viktig det er å følge rådene fra helsepersonell. Akkurat nå kan vi uten kroniske sykdommer i større grad spre smitte og skade andre – det er vi som risikerer å være uvørne og ubetenksomme. Vi som ellers er friske, har mye å lære om sykdomsbeskyttelse av de med diabetes i disse dager, påpeker han.
God på analyse
Psykologen mener at vi må tenke på psykologien og det mentale som et hjelpemiddel i krisesituasjoner.
– I den situasjonen vi står oppe i, er psykologien kanskje det viktigste hjelpemiddelet vi har for å håndtere situasjonen. Vi kan sette oss inn i det som foregår og bruke vår forstand for å forstå hva det dreier seg om. I motsetningene til dyrene har vi en evne til å analysere og reflektere, og det er en kjempeviktig ressurs akkurat nå.
Og det gjelder altså særlig de med diabetes.
– De som har diabetes, har erfaringer veldig mange andre ikke har, og disse kan man bruke til beste for seg selv.
Her er Jon Haugs fem grunner til at du med diabetes er i en ressursgruppe:
1. Du er vant til å ta ansvar
Livet med diabetes handler om å ta kontroll over noe som er ganske uforutsigbart, nemlig blodsukkeret. Det er en evne du har utviklet nettopp fordi du har diabetes. Du med diabetes har lært mye om hvordan du skal håndtere uforutsette hendelser og forandringer. Du tar ansvaret for hva som skal gjøres, blant annet gjennom å administrere insulindoseringer og medisinering på egen hånd. Du med diabetes har lært å ta ansvar for egne handlinger og vet at det du gjør, får konsekvenser. Det kommer til nytte i disse koronatider.
2. Du er oppmerksom på kroppens signaler
Du som har diabetes har lært å forholde deg til signalene kroppen sender. Du er vant til å ha en oppmerksomhet på det som skjer i kroppen og er vant til å kjenne etter. Du har en evne til å være forsiktig. Det er en fordel nå som vi blir anbefalt å være forsiktige i dagliglivet vårt.
3. Du er vant til å stå sammen med andre som har diabetes
Du med diabetes er vant til å stå sammen med andre som har diabetes. Du er vant til å formidle egne tanker, følelser og erfaringer til andre. Personer med diabetes trener sammen, snakker sammen, går på turer sammen og vet mye om hva det betyr å ta vare på hverandre.
4. Du har allerede etablert kontakt med helsepersonell
Personer med diabetes er vant til å søke råd hos helsepersonell. Du har allerede en relativt stabil kontakt med fagpersoner som du nå lett kan samarbeide med. Siden dette er en kontakt som allerede er etablert, ligger det til rette for et godt samspill. Diabetesforbundet har mange gode fagpersoner, som de med diabetes kjenner godt. Derfor vet du hvem ekspertene er og hvem du skal lytte til – i stedet for «fake»-ekspertene som viser seg fram i sosiale medier.
5. Du er en trygg forelder / partner
Foreldre som har barn med diabetes, er vant til å ta vare på barnet sitt. Gjelder dette deg, er dette en erfaring du drar stor nytte av nå. Du er vant til å være den stabile og trygge, selv i situasjoner der du selv kan bli engstelig. Du er vant til å håndtere vanskelige situasjoner og kriser, fordi slike hendelser kan dukke opp når som helst når man har barn med diabetes.
Det samme gjelder hvis du lever i et parforhold der den ene har diabetes – da er du oppmerksom på hvordan den andre har det, og det er nyttig i en situasjon som denne.
