Utviklingen i insulinbehandling, fra glassprøyter til closed loop

Store fremskritt

Det har vært en rivende utvikling på utstyrs- og teknologisiden de siste årene, og de fleste har vel glemt at man til utpå 1970-tallet faktisk brukte glassprøyter som måtte renses, samt stålnåler som måtte desinfiseres og slipes!

Etter hvert kom engangssprøyter av plast, der én av fordelene var at man kunne blande hurtig og langtidsvirkende insulin i forbindelse med at mange-injeksjon ble mer og mer vanlig.

Da pennene gjorde sitt inntok på slutten av 1980-tallet, overtok de raskt markedet. Fremdeles er det mange som opplever at pennene for dem er det beste behandlingsalternativet.

Pumpenes inntog

Insulinpumpene før 1990 var relativt store, dog ikke som den prototypen avbildet, men deretter var de ikke vesentlig større enn dem vi har i dag.

I Norge var ikke pumpene på refusjon før på begynnelsen av 1990-tallet. Antallet brukere begynte ikke å skyte fart før godt over ti år senere, og nå bruker mer enn 70 prosent av barna (de med diabetes!) i Norge, pumpe. Det dreier seg dels om pumper med slange og kanyle og dels en engangspumpe med egen manuell styringsenhet.

Frem til begynnelsen av 1980-tallet var det måling av sukker (glukose) i urinen som var måten brukeren/helsepersonell «kontrollerte» diabetesen. Fra begynnelsen av 1980-tallet kom egenmåling av blodsukker som sammen med HbA1c-måling revolusjonerte mulighetene til å oppnå god blodsukkerregulering.

Allerede tidlig på 1990-tallet snakket man om at det var like før det ville komme utstyr med mulighet for kontinuerlig måling av blodsukker (CGM), men også her tok det mange år før dette de siste fem årene har blitt hverdagen for over halvparten av de med diabetes type 1.

Det dreier seg både om en type målere som også varsler ved høyt og lavt blodsukker og en annen variant som ikke har den funksjonen, men har den fordelen at man ikke trenger å kontrollmåle ved egenmåling av blodsukker.

Dette med kontinuerlig måler er etter manges mening det store fremskrittet.

Neste generasjon

Med både CGM og pumpe tilgjengelig, er selvsagt målet en «kunstig bukspyttkjertel». Dette innebærer at det målte blodsukkeret styrer insulintilførselen.

Vi har i flere år hatt systemer som innebærer at pumpen stoppet ved lavt og raskt fall i blodsukker. Den siste generasjonen innebærer at den målte sensor-verdien (CGM) styrer insulintilførselen.

Brukeren må likevel legge inn mengde karbohydrater til hvert måltid. Neste runde blir en variant som kanskje også tar hensyn til fysisk aktivitet via pulsmåling og andre målbare faktorer, og noe som allerede er forsøkt – nemlig å balansere insulintilførselen med glukagon fra samme pumpe.

Denne filmen forteller litt om hva fremtiden kan holde for diabetesbehandlingen:

Denne artikkelen sto første gang på trykk i Diabetesforbundets jubileumsbok «Historien om diabetes».