Da psykolog Jon Haug begynte å jobbe med barn med diabetes på Aker sykehus i 1979, var ordet «behandlingsregime» mye brukt. Regimet besto av faste insulindoser, kostplaner og måltidsrytme. Legene beregnet insulinbehovet ut fra barnets kroppsvekt og bestemte insulindosen. Pasientene måtte innrette hvor mye de spiste, hva de spiste, når de spiste og hvor mye de beveget seg etter hvor mye insulin legen hadde bestemt de skulle få. Behandlingen var i hovedsak legens ansvar.
– Den «flinke» pasienten gjorde akkurat det legen sa, og fulgte regimet, sier Haug.

Selvstendighet
På slutten av 1970-tallet skjedde et skifte. Siden det var pasienten selv som utførte behandlingen i eget hjem, kunne det være en idé å gi ham eller henne kunnskap og verktøy til å ta vare på seg selv?
«Empowerment»-bevegelsen fra USA hadde stor innflytelse. Her var grunntanken å gi mer makt til pasienten. Mennesket med diabetes skulle være en aktiv deltaker i egen behandling. «Selvstendighet» erstattet «lydighet» som ideal.
– Fra 1980-tallet fikk psykologien mer innpass i diabetesomsorgen. Vi begynte å snakke om pasientopplæring og pasientsentrert behandling, forteller Haug.
Teknologiske nyvinninger har hjulpet pasientene i ta større del i egen behandling. På 1980-tallet kom blodsukkerapparater som gjorde at mennesker med diabetes kunne måle blodsukkeret sitt hjemme. Og de fikk hurtigvirkende insulin. Den medisinske utviklingen og den nye teknologien gjorde det mulig å ha bedre kontroll på egen sykdom.

Teknologi og psykologi
Jon Haug påpeker at tekniske fremskritt medfører nye psykologiske problemstillinger.
– Sensorer, CGM og «closed loops» skaper et godt utgangspunkt for å kunne kontrollere blodsukkeret. Men kontinuerlig overvåkning av blodsukkersvingninger kan også ha negative sider. For eksempel kan grensen mellom vane og tvangshandling noen ganger være hårfin, sier han.
Han tror viktige spørsmål innen diabetespsykologien framover kan bli blant annet:
Hvordan preges barns oppvekst når foreldre til enhver tid kan sjekke barnets blodsukker?
Hva skjer med samspillet mellom barn og foreldre?
Hva med ungdom, som skal og må løsrive seg fra foreldrene for å bli ansvarlige voksne? Hvordan påvirkes ungdomstiden hvis man er under overvåkning hele døgnet?
– Vi har brukt mye tid på barn og velfungerende voksne. Vi har for lite kunnskap om de psykologiske konsekvensene for ungdom og eldre, mener Haug.

Ønsker positiv psykologi
Flere studier har vist at kronisk sykdom er en risikofaktor for å utvikle psykiske lidelser som angst og depresjon. Jon Haug vil gjerne bort fra et ensidig fokus på de negative psykologiske konsekvensene av diabetes.
– Vi må huske at psykologien også kan være et hjelpemiddel, en ressurs. Vi kan bruke psykologisk kunnskap til å mobilisere menneskers evne til å forstå og håndtere egen sykdom, oppfordrer han.
Kropp og sinn henger sammen. Blodsukkeret påvirkes av mye. Blant annet av følelser. Gode følelser er bra, stress og store humørsvingninger kan påvirke blodsukkeret negativt.
– Har du det godt i hverdagen, øker sjansen for å ha fine blodsukkerverdier. Psykologien har mye å bidra med for å hjelpe mennesker til å få et så godt liv som mulig, sier Haug.

Diabetesslitasje
Det er ikke til å komme utenom at diabetes er en komplisert og belastende sykdom. Den krever mye av pasienten, understreker psykologen.
– Når jeg snakker med mennesker som har levd med diabetes i mange år, har de vanligvis det samme ønsket: De skulle så gjerne få lagt diabetesen til side et par uker. De vil ha en ørliten tenkepause fra sykdommen.
Jon Haug minner om at slitasje er en normal prosess vi alle utsettes for gjennom livet. Spørsmålet er om mennesker med diabetes utsettes for slitasje på en annen måte enn det «friske» mennesker opplever.
Nye norske forskningsdata viser at slitasjen kan være større og mer krevende hvis man har diabetes. Imidlertid fins det få studier av hva som kan forebygge slitasje. Her er det mye å jobbe med for framtidens diabetespsykologer.