Hva innebærer brukermedvirkning?
Brukerne opplever hvordan tjenestene fungerer i praksis og kan ofte komme med de beste forslagene til forbedringer av helsetjenestene. Brukermedvirkning innebærer at tjenesten benytter brukerens erfaringer med helsetjenesten for å kunne yte best mulig hjelp. Et viktig mål er at brukermedvirkning skal bidra til kvalitet på tjenestene og at brukeren har økt innflytelse på egen livskvalitet. Brukermedvirkning betyr ikke at behandleren fratas sitt faglige ansvar.  

Definisjon på bruker
En bruker er en person som på grunn av funksjonshemmingen, har et særlig behov for tjenester eller tilrettelegging fra offentlige eller private tjenesteleverandører.

Definisjon på brukerrepresentant
Med Brukerrepresentant menes en som representerer brukere av tjenester. Det kan være en som selv har en funksjonshemning, eller en som er pårørende til for eksempel et barn eller til en som på grunn av sin funksjonshemning vanskelig kan gi uttrykk for sine meninger, eller en som er ansatt eller tillitsvalgt i en av funksjonshemmedes organisasjoner.

Definisjon på brukermedvirkning
Med brukermedvirkning menes at de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet. Se Stortingsmelding nr. 34 (1996-97).

I tillegg er brukermedvirkning en demokratisk rettighet, og en overføring av erfaringsbasert kunnskap fra bruker til for eksempel beslutningstaker eller tjenesteyter.

Brukermedvirkning på individnivå
Her er du bruker eller pasient og medvirker til at ditt tjenestetilbud blir ivaretatt. Individuell plan er et viktig verktøy på individnivå, og anbefales tatt i bruk snarest mulig. Med individuell plan følger gjerne en ansvarsgruppe - et sett av hjelpere som står rundt deg og skal gi deg den hjelpen du mener du har behov for.

Brukermedvirkning på tjenestenivå
Her kan du ha forskjellige roller. Du kan representere brukerne på dagsenter, eller på en avdeling, sosialkontor, ansvarsgruppe og lignende. Ved sistnevnte vil du i tillegg til rollen som brukermedvirker også kunne fungere som likemann for den andre brukeren du representerer. Du kan være en valgt representant for den gruppen som er i avdelingen, eller valgt av en organisasjon. Som brukermedvirker på tjenestenivå representerer du som hovedregel flere enn deg selv.

Brukermedvirkning på systemnivå
På dette nivået handler det om samarbeid mellom en organisasjon og en kommune, eller et sykehus på ledernivå. Altså de som har ansvar for psykisk helse/rusfeltet i kommunen, politisk eller administrativ ledelse, eller ledelsen ved et sykehus/ helseforetak. Her representerer du ikke bare en liten gruppe, men hele organisasjonen.

Brukermedvirkning på samfunnsnivå
På samfunnsnivå omtales samhandling med myndigheter og med ”allmennheten”. Dette kan være samfunnets holdninger til rus. For eksempel kan en bruker uttale seg i aviser eller tv på vegne av hele organisasjonen, for gjennom dette å påvirke og bedre de forhold som organisasjonen er opptatt av. Altså skape debatt og dialog via ”allmennheten” og offentlige myndigheter.


Alle offentlige organer som oppretter brukerutvalg skal henvende seg til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) ved oppnevning av representanter fra funksjonshemmedes organisasjoner. I eksempelet nedenfor skal det oppnevnes representanter til Helseforetakene (HF).

• FFO må henvende seg til sine medlemsorganisasjoner som sender inn forslag på brukerrepresentanter.
• HF må henvende seg til FFO der de ber om forslag på kandidater til sine brukerutvalg eller brukerråd.
• Brukerrepresentanter oppnevnes av HF, på bakgrunn av forslag fra FFO.
• En brukerrepresentant som skal representere FFO må være medlem i en av FFOs medlemsorganisasjoner. For å bli oppnevnt er det ikke et krav at vedkommende er tillitsvalgt i egen organisasjon. Men det er et krav at personen har tillit i egen organisasjon, og er foreslått av denne.
• Brukerrepresentanten må rapportere og innhente informasjon fra den organisasjonen hen er oppnevnt av. ( FFO Fylke, FFO Kommune).
• Brukerutvalg i HF som har medlemmer fra to fylker (deler brukerrepresentantene) må gå sammen og drøfte saker av felles interesse.
• Alle organisasjoner kan, og bør komme med innspill på saker og interessepolitiske synspunkter, til brukerrepresentantene. Men FFO-organet, som har stått for oppnevningen, har et spesielt ansvar.

Fylkeslederne i Diabetesforbundet bør ha mottatt henvendelser om å stille med brukerrepresentanter fra FFO i fylket. FFO i fylkene skal ha en “brukerbank” hvor alle aktuelle brukerrepresentanter blir registrert og om de har gjennomgått modul 1 opplæringskurs. Det utbetales honorar (statens satser) for de som er brukerrepresentanter på sykehusene og NAV fylke, eller tapt arbeidsfortjeneste om du må ta fri fra jobb. På Fylkeskommuner og kommuner kan det være andre satser som følger møtegodtgjørelsen deres. NAV kommune kan også bruke kommunens møtesatser til brukerrepresentantene. Det er stor etterspørsel etter brukerrepresentanter i alle fora.


Brukermedvirkning som rettighet
Helseforetaksloven slår fast at de regionale helseforetakene skal ha brukermedvirkning i sin arbeidsform. Helse- og omsorgsdepartementet har i styringspålegg slått fast at dette også skal være gjennomført for helseforetakene. Det er styret i helseforetaket som fastsetter mandat og sammensetning, mens brukerorganisasjoner og organisasjoner for eldre foreslår medlemmer.

Det finnes blant annet i dag lærings- og mestringssentre (LMS) spredt over hele landet. LMS bygger på en ideologi om likeverdighet i samhandlingen mellom erfarne brukere og fagpersoner. Det innebærer at brukeres og fagfolks kompetanse og erfaringer er like verdifulle i utvikling, gjennomføring og evaluering av tilbud.


Det er for tiden brukerrepresentanter på følgende steder:

  1. I helsesektoren, det vil si på sykehusene. Her utdanner Helse Sør-Øst sine brukerrepresentanter gjennom kurs som FFO og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) i fylkene (regionen) arrangerer. Disse kursene blir betalt av Helse Sør-Øst i sin helhet. Her blir brukerrepresentantene oppnevnt av sykehusets ledelse etter innstilling fra FFO/SAFO og andre organisasjoner for en periode på 2 år. Det kan være forskjeller mellom helseregionene.
  2. I NAV fylke, NAV Hjelpemiddelsentral og NAV lokalt (kommunene). Etter hvert vil det også bli brukerutvalg i de nye helsehusene i kommunene og alle brukerrepresentanter vil få opplæring.
  3. Fylkeskommunale og Kommunale brukerutvalg (Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne) blir oppnevnt for 4 år. Her blir valgperioden til politikerne fulgt. FFO/SAFO og andre organisasjoner innstiller på representanter. Det kan være forskjeller mellom fylkene.
Lovhjemmel
Det vises til lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Valg og sammensetning
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne består av 7 medlemmer med varamedlemmer. Bystyret velger 2 medlemmer og varamedlemmer. Rådets øvrige medlemmer skal settes sammen med representanter fra de funksjonshemmedes organisasjoner. Valgene gjelder for valgperioden.
Arbeidsoppgaver
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har følgende arbeidsoppgaver:
• Rådet fungerer som et konsultativt organ for kommunen i spørsmål som gjelder funksjonshemmede og deres situasjon.
• Rådet skal holde seg best mulig orientert om aktuelle saker som er under arbeid i kommunen og som gjelder funksjonshemmede.
• Sende årsmelding til kommunestyret om sin virksomhet.
Avgjørelsesmyndighet
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er ikke tillagt avgjørelsesmyndighet. Funksjonshemmedes studieforbund (FS) har kurs i brukermedvirkning for fylkeskommunale og kommunale brukerrepresentanter i de fleste fylker som medlemsorganisasjonene kan delta på. Kontakt FS i ditt fylke og spør etter kurs. FS sentralt har utarbeidet kursmaler for disse kursene.